Min tid som sjøkvinne er forbi - i alle fall for denne gang. I går mønstret jeg av her i Las Palmas, etter en veldig spennende måned på MV Fram. Det har vært spennende og slitsomme dager, fulle av opplevelser og utfordringer. Og jeg ville ikke vært dem for uten...
Siste del av turen min gikk til Marokko, Lanzarote og til slutt til Gran Canaria. Det som gjorde mest inntrykk var besøket i den store moskeen i Casablanca, den tredje største moskeen i hele verden. Med plass til 25.000 personer inne, og 80.000 på plassen ute. Etter å ha sett temmelig mange katedraler på turen ned gjennom Europa, hadde jeg trodd at jeg ikke ville la meg imponere. Men det ble jeg. Den var så vakker, ga en sånn ro, var så utrolig flott og anderledes å være inne i. Selv toalettene i underetasjen var noe for seg selv. "Stådo", men med små krakker å sitte på når man skulle vaske seg etterpå. Jeg følte virkelig at jeg var kommet til en annen verdensdel...
Dagen etterpå var vi i Agadir, - som var nærmest som en spøkelsesby for oss i og med at alle butikker og restauranter og kontorer var stengt på grunn av den muslimske høytiden. Havna var full av tomme fiskefartøyer som var seilt hjem fra fiskebankene. Folk var hjemme hos seg selv og spiste fårekjøtt, - de eneste menneskene vi så var noen gjenger med unge gutter som gikk med store kjerrer med blodige saueskinn ( sauene var slaktet denne dagen, slik skikken var) , eller de satt rundt bål og grillet sauehoder. En ganske spesiell stemning.
Kontrasten til Kanariøyene og Lanzarote ble dermed ekstra stor. Her var jeg i "Vesten" igjen!
Jeg må innrømme at jeg likte det... Det er jo en ekstra-bonus her også: John! Nå er vi sammen her i 5 dager på Gran Canaria før jeg reiser hjem igjen.
De to siste dagene på båten hadde jeg forestillinger for passasjerene med "Fram" og "Forward" - dvs samme forestilling på hhv norsk og engelsk om den originale Fram-båten. Jeg hadde laget forestillingen til denne turen, og var spent på responsen. Og heldigvis: Forestillingen slo virkelig an, både for de norske og de engelskspråklige. Nå har jeg fått et slags oppdrag om å lage en lignende forestilling om skipet "Gjøa" også, samt en muntlig avtale om å komme tilbake til skipet i 2015 på nye eventyr... Det synes jeg høres bra ut.
Takk til dere som har fulgt reisen min her på bloggen - dette er nok det siste innlegget som kommer. Det har vært inspirerende å blogge når jeg har visst at så mange har fulgt med. Ses hjemme i Norge!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar